Utställare_Grensedagarna_2026.pdf

De første grensedagene finner sted på Morokulien 2-4 september 2026. Da er det Eidskog kommune/Magnor og Eda kommun/Charlottenberg som blir vertskap. Året etter blir arrangementet trolig lagt til grenseregionen langs E18 korridoren hvor Marker og Årjäng er de grensenære kommuner.

Prosjektet er et samarbeid mellom Grensekomiteen Värmland-Østfold og ARKO-regionen/ Arvika Näringslivscentrum. Prosjektet har en rekke finansielle bidragsytere, både offentlige og private. Mer om prosjektet kan leses på:

https://grensedagarna.no

https://interreg.no/2025/10/grensedagarna-bridge-en-ny-moteplass-for-et-sterkere-grenseland/

Kontaktpersoner for prosjektledelsen i Grensekomiteen Värmland Østfold er:

Even Elvenes: even.elvenes@travsport.no

Alf S. Johansen: alf@varmost.net

Per Jonsson har lang erfaring fra nordisk samarbeid og grensekomitearbeid. Han har også sittet i styret i Svinesundskomiteen, og er fokusert på samarbeidet mellom alle de nordiske grensekomiteer, og langs den norsk/svenske grensen. Jonsson har også vært kommunalråd i Bengtsfors kommun, som ligger i landskapet Dalsland i Västra Götalands region. Grensekomiteen Värmland-Østfold er glad for at både Värmland og Västra Götalands regioner har gitt stöd til ulike prosjekter som Grensekomiteen har initiert. 

Per-Steinar Slang er ny nestleder i styret. Han er varaordfører i Aurskog-Høland kommune i Akershus, som også er et fylke som Grensekomiteen samarbeider med på ulike sett. Slang har vært vararepresentant de siste 2 årene. Han er blant annet engasjert i viltforvaltning, rovdyr og grensejeger-problematikken, hvor han har ledet en arbeidsgruppe.

Med seg i styret har de følgende personer:
Leif Aronsson, Åmåls kommun (2025-2027)
Kjersti Nythe Nilsen, Marker kommune (2025-2027)
Stefan Moberg, Årjängs kommun (2024-2026)
Markus Bäckström, Säffle kommune (2024-2026)
Reidar Kaabbel, Våler kommune (2024-2026)
Håvard Osflaten, Østfold Fylkeskommune (2023-2027

Varamedlemmer:
Ann Mlakar, Säffle kommun
Kristina Kristiansson, Årjängs kommun
Robin Olsson, Årjäng kommun
Per Eriksson, Bengtsfors kommun
Saxe Frøshaug, Indre Østfold kommune
Ann Kristin Borgersen, Skiptvet kommune
Håkon Tolsby, Aremark kommune
Filip Diskerud, Østfold Fylkeskommune

Valgkomiteens leder er Daniel Schützer, regionråd i Värmland. Han har tidligere også vært kommunalråd i Årjängs kommun og styreleder i Grensekomiteen Värmland-Østfold. Med seg har han Birgit Sturesson(Grums kommmun), Kathrine Hestø Hansen(Indre Østfold kommune) og Cecilie Agnalt(Skiptvet kommune).

Ny strategi og nye vedtekter ble også vedtatt på årsmøtet 12.09, og det ekstraordinære årsmøtet 03.10.

Alle dokumenter fra de 2 årsmøtene finnes her:

Årsmøte 2025, justert protokoll 16.09.25.pdf

Ekstraordinært årsmøte 2025 Protokoll.pdf

GK V-Ø-ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2024 versj 4.pdf

GK Värmland - HP 2026-2028.pdf

Strategi vedtatt 03.10.2025.pdf

Vedtekter vedtatt 03.10.2025. Forslag til nye vedtekter.pdf

Dokumenter til årsmøtet 2025:

Årsmøte 2025 agenda.pdf

GK V-Ø-ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2024 versj 3.pdf

Revisors beretning 2024.pdf

Forslag versjon 2 - eierstrategi.pdf

Forslag til nye vedtekter.pdf

BRIDGE informasjon- sak til årsmøtet.pdf

GK Värmland - HP 2026-2028.pdf

Styret i Grensekomiteen Värmland-Østfold har forfattet følgende uttalelse

NATO-senter på Rygge er en fordel for både Sverige og Norge
Det er bestemt at NATOs nye luftoperasjonssenter skal lokaliseres i Norge. I løpet av kort tid fatter den norske regjeringen avgjørelsen om hvor senteret skal ligge. Det står mellom Rygge og Bodø.

Rygge har blitt anbefalt som plassering av NATOs sentralkommando for luftoperasjoner, av Luftforsvaret i Norge og av våre felles nordiske allierte. Det i seg selv burde gjøre avgjørelsen enkel for den norske regjeringen. 

Vi som daglig jobber på tvers av den norsk-svenske grensen, ser at Rygges beliggenhet nær Sverige vil være en viktig ressurs. NATOs største havn ligger i Gøteborg og utgjør en viktig forsyningslinje. I samme by samt i Trollhättan ligger høyteknologiske industribedrifter og forskningsinstitusjoner med personell som kan yte forsvars-, romfarts-, og fly-kompetanse. Det vil være viktig for NATO. 

De to største transportkorridorene over grensen er langs E6 og E18. I Oslo Stockholms-korridoren (E18) så ligger er rekke høyteknologiske bedrifter. Som i Karlskoga, hvor Bofors har sitt hovedsete. Vi har flere universiteter og forskningsmiljøer i Karlstad, Ørebro og i Mälardalen inklusiv Stockholm.

Nærheten til Sverige vil være viktig for å få bemannet senteret. Selv om plasseringen og anbefalingen blir gjort av Norge, må ønskene til våre felles allierte veie tungt i beslutningsgrunnlaget. Man kommer ikke utenom at aktuelt personell fra Norge, Sverige og andre allierte land, vil foretrekke å tjenestegjøre på Rygge fremfor alternativet lengre unna. NATO kan ikke risikere å ende opp med evige personellproblemer, slik det også påpekes av forsvarsanalytiker John Berg i nordnorske medier.

I tillegg til Nord-Atlanteren, nordområdene og Norden, er sikkerhetsutfordringene i og rundt Østersjøen ned til Baltikum trukket fram som en trussel NATO må håndtere. Medlemskapet til Sverige og Finland har gitt forsvarsalliansen – og Norge – en vesentlig mye lengre grense mot Russland enn tidligere. Sikkerhetsmessig vil et luftoperasjonssenter plassert på Østlandet ha flere fordeler. NATO-senteret får sin aller viktigste rolle når Europa er under angrep, og et bombesikkert fjell langt unna frontlinjen med nærhet til viktige allierte med gode forsyningslinjer, er et vanskelig mål å ta ut. 

Grensekomiteen Värmland-Østfold består av 12 kommuner i 2 svenske og 2 norske regioner. Østfold Fylkeskommune er også medlem. Området mellom Oslofjorden og Vänern er vårt primære interesseområde. Og dermed også øst-vest forbindelsene over riksgrensen, og i Norden.

Vi ser det som viktig at NATOs nye luftoperasjonssenter legges til Rygge, som dermed kan dra fordeler av et stort arbeidsmarked med stadig bedre transportforbindelser over grensen. Det inkluderer veier og jernbane. Flere har pekt på at disse korridorene skal utvikles og opprioriteres, ut fra et beredskap og sikkerhetsperspektiv. Kompetanse til et NATO-senter på Rygge kan lett hentes fra Sverige. Det gir en bedre trygghet for Norden at Norge og Sverige vil og kan bidra sammen om dette.

Styret i Grensekomiteen Värmland-Østfold består av:
Kathrine Hestø Hansen (leder), Varaordfører i Indre Østfold kommune.
Per Jonsson (Nestleder), Politiker i Bengtsfors kommune
Stefan Moberg, Politiker i Årjängs kommune
Markus Bäckström, Ordfører i Säffle kommune
Tomas Nilsson, Politiker i Grums kommune
Reidar Kaabbel, Ordfører i Våler kommune
Kjersti Nythe Nilsen, Ordfører i Marker kommune
Håvard Abotnes Osflaten, Politiker i Østfold Fylkeskommune

På bildet ser vi styrets representanter foran Stortinget i 2023. Fra venstre: Kristina Kristiansson, Stefan Moberg, Per Jonsson, Kathrine Hestø Hansen, Birgit Sturesson, Markus Bäckström.

Mer info om Grensekomiteen: www.varmost.net

PROGRAM

Årsmøte-dokumenter for foreningen Värmland-Østfold:

GK Värmland - HP 2025-2027, versjon 2.pdf

Årsrapport GK 2023.pdf

Revisors beretning 2023 Foreningen Grensekomiteen VØ.pdf

Årsmøte 2024 agenda.docx

Protokoll fra årsmøtet

Møtet ble en kick-off for prosjektet Cross Border Biking, som for første gang ble presentert for et bredere politisk forum. Ladies Tour of Scandinavia og Unionsrittet ble også presentert, med mulighet for en etappe i 2025, som krysser grensen. SAIL prosjektet, Vi som eier grensen og Grensejegerproblematikken ble også introdusert.

Årsmøtet bestemte å gi styret i mandat å nedsette en arbeidsgruppe for å se på eierstrategi, organisering og vedtekter(stadgar). Dette arbeidet skal presenteres for årsmøtet høsten 2025.

Årsmøtet gjenvalgte Kathrine Hestø Hansen som leder, og Per Jonsson som nestleder av styret. Øvrige personer som ble valgt er:

Fra Sverige:
Stefan Moberg ble gjenvalgt for 2 år (2024-2026) (Årjängs kommun)
Markus Bäckström bøe gjenvalgt for 2 år (2024-2026) (Säffle kommun)
Tomas Nilsson sitter fortsatt (2023-2025) (Grums kommun)
Ersättare:
Leif Aronsson (Åmåls kommun)
Kristina Kristiansson (Årjängs kommun)
Per Eriksson (Bengtsfors kommun)

FraNorge:
Reidar Kaabbel ble gjnevalgt for 2 år (2024-2026) (Våler kommune)
Kjersti Nythe Nilsen sitter fortsatt(2023-2025) (marker kommune
Håvard Abotnes Osflaten sitter fortsatt(2024-2027) (Østfold Fylkeskommune)

Varamedlemmer:
Saxe Frøshaug (Indre Østfold kommune)
Per Steinar Slang (Aurskog-Høland kommune)
Håkon Tolsby (Aremark kommune)
Fillip Diskerud (Østfold Fylkeskommune)

Til valgkomite ble følgende valgt:
Birgit Sturesson (Grums kommun)
Daniel Schützer (Årjängs kommun)
Erik Unaas (Indre Østfold kommune)
Cecilie Agnalt (Skiptvet kommune)

Det er Haldenvassdragets Kanalselskap AS og lokale grunneiere som er i spissen  for forslaget. Det kan realiseres for en antatt kostnad på rundt 30 millioner kroner.

En kort informasjonsvideo kan ses her: https://vimeo.com/video/933217530

Passordet er: Fredriksten

Rapporten kan leses her:

Oppdatert forprosjekt Gysbubanen 05052023.pdf

Se mer om prosjektet på Visit Värmlands prosjektside.

Det var en mulighet for å markedsføre grenseregionen, Unionsleden og Vänerleden. Disse to ledene samarbeidet med visitorgansassjonen i Norge og Sverige og fikk mye oppmerksomhet, på den store sykkelmessen i Utrecht.

Sykkelturisme blir stadig mer populært og gravelsegmentet øker også innenfor konkurransesykling. Unionsleden får mye oppmerksomhet fordi den krysser en grense. Det er fortsatt et utviklingsarbeid å gjøre Unionsleden mer attraktiv og mer kjent. Derfor så skal prosjektet CBB- Cross border biking igangsettes høsten 2024. I tre år skal man jobbe med å knytte leder sammen, både langs og på tvers av riksgrensen. Interreg Sverige/Norge bevilget midler til prosjektet på sitt møte 3. mai 2023. Mer info kommer !

 1) Grensekomiteen har i mange år arbeidet aktivt for å realisere viktige veg-og jernbaneprosjekter i grenseregionen mellom Norge og Sverige. Utgangspunktet er at dette er svært viktig for å få både en positiv nasjonal og regional nærings-og befolkningsutvikling i grenseområdene i samsvar med nasjonale poliske målsettinger i de Nordiske landene.Med hele Norden i NATO får Norge et særlig ansvar for at alliert hjelp til Sverige og Finland når fram. Det stiller større krav til å ivareta viktige transportårer og ha en robust infrastruktur. Samarbeid mellom transportsektoren og forsvarssektoren vil derfor være svært viktig i tiden framover.

2) I NTP 2025-2036 savnes en oversiktlig redegjørelse av status og ambisjoner/planerfor utvikling/forbedring av grensekryssende vei-og jernbaneforbindelser mellom Norge og Sverige.  Det er også overraskende at det ikke er gitt en redegjørelse av hva et moderne InterCity jernbanenett i Norge og Sverige med gode og effektive grensekryssende forbindelserkan bidra med både samfunnsøkonomisk og i forhold til de klimautfordringer Norge /Norden står ovenfor.

3) Regjeringens ambisjoner om oppfølgingen av både «Mulighetsstudiene for Oslo-Stockholm» for «Mulighetsstudiene Oslo-Gøteborg» er lite tilfredsstillende.Det er i dag sterkt nødvendig å få etablert en bedre og mer moderne grensekryssende jernbaneforbindelse.

Mer moderne grensekryssende jernbaneforbindelser vil kunne bidra til et godt samspill med det omkringliggende Inter City-og jernbanenett for å skape synergi og god integrering. Dette vil utvilsomt bidra til et mer attraktivt og sterkt jernbanesystem i Norge.Dette har med andre ord stor riks-og regionalpolitisk verdi ut ifrahensynet til miljø, jernbanesystemets robusthet samt forsvarets krav til mer effektiv logistikkpga. Sveriges medlemskap i NATO. Det er derfor nå svært viktig med en rask oppfølging av de ferdigstilte «Mulighetsstudiene for Oslo og Stockholm og Oslo-Gøteborg» med KVU(Konseptvalgutredninger) for disse tosvært viktige grensekryssende jernbanestrekningene. En slik «bestilling» bør ligge i NTP 2025-2036.

4) Det er også en stor fordel om KVU analysen også avklarernærmere «alternative finansierings modeller». Det bør undersøkes hvordan Norge/Sverigekan nyttiggjøre seg EUs støtteordning til finansiering av grensekryssende jernbaneforbindelser gjennom TEN-T systemet.Såkalte CEF midler.Grensekryssende jernbaneforbindelsermellom Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg er her søkegode. EUsbidrag til finansiering av Fehmarn Belt mellom Danmark og Nord Tyskland, som ferdigstilles i 2029, er et godt eksempel på denne typen finansieringsløsning. Densvenske regjeringen har overfor Grensekomiteen stilt seg positiv til å vurdere ulike finansieringsløsninger, herunder også investeringer fra privat sektorfor å få fortgang i de grensekryssende forbindelsene.Tilsvarende avklaring bør også skje fra norske myndigheter.

5) I en KVU mådet konkretiseres hvordan en planlegging og utbygging av jernbanen kan gjennomføres for degrensekryssende delstrekninger. Det bør videre konkretiseres hvordan utbyggingen av disse strekningene kan samordnes og samspilles med det omkringliggende jernbanenett i Norge og Sverige.Det kan i denne sammenheng vises til hvordan ny Svinesundparsell av E6 i 4-felt ble planlagt og utbygget som et separat prosjekt før de andre E-6 parsellene i Norge og Sverigevar ferdigstilt.Da de grensekryssende delstrekninger kan finansieres inntil 50% fra EU før 2030, så bør man vurdere å påbegynne disse etappene i første 6 års periode.Nasjonale myndigheter i Norge og Sverige må som minimum snarlig gi et tydelig signal om at dette er prosjekter med stor rikspolitisk interesse, for at EU skal sette prosjektene på sin prioriteringsliste, og dermed være aktuelle for CEF midlerfør 2030.

Vedtatt av styret i Grensekomiteen Värmland-ØstfoldSarpsborg 29.april 2024

Les mer om bakgrunn 

(Notat utarbeidet av Tom Granquist, tidligere samferdselssjef i Akershus Fylkeskommune)

NTP 2025-2036 Notat April 2024 2.pdf

TEG 30/4-2024

Notat om Nasjonal Transportplan 2025-2036. Forslag og beskrivelser i forhold til Grensekomiteens arbeid med transport spørsmål 

1.Hovedpunkter

I ny Nasjonal transportplan 2025-2036 vrir regjeringen innsatsen mer i retning til drift, utbedring og vedlikehold. Regjeringa legger opp til å bruke 1 308 milliarder kroner over 12 år. Regjeringen prioriterer hele 484 milliarder kroner til drift, vedlikehold og utbedring av transportinfrastruktur i hele landet. Det legges opp til at 40 prosent av rammen i ny NTP går til mer og smartere vedlikehold og utbedring. Dette skal bidra til mer punktlige tog, økt trafikksikkerhet mv.  Regjeringen vil tilpasse transportsektoren til en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Med hele Norden i NATO får Norge et særlig ansvar for at alliert hjelp til Sverige og Finland når fram. Det stiller større krav til å ivareta viktige transportårer og ha en mer robust infrastruktur. Samarbeidet mellom transportsektoren og forsvarssektoren vil derfor være svært viktig i tiden framover.

2.Viktige transportprosjekter som Grensekomiteen har arbeidet med i de senere årene

Grensekomiteen Värmland-Østfold har i mange år arbeidet aktivt for å realisere viktige veg og jernbaneprosjekter i grenseregionen mellom Norge og Sverige. Dette er svært viktig for å få en positiv nasjonal og regional nærings-og befolkningsutvikling i grenseområdene i samsvar med nasjonale poliske målsettinger i de Nordiske landene.

2.1 NTP 2025-2036.Viktige vegprosjekter/ investeringer for grenseregionen

I NTP 2025-2036 er det lagt opp til nødvendig bevilgninger for å fullføre av den gjenstående strekningen på E-18 mellom Retvet og Vinterbro (10 mrd. kroner). Dette vil sikre god framkommelighet/trafikksikkerhet for kjøretøytrafikken fra riksgrensen ved Ørje til Oslo.

Det er også bevilget midler til fullføringen av Byggetrinn 2 for Oslofjordforbindelsen (E134) på 7,8 mrd kroner samt bevilgninger til tilslutningen av E-18 fra Dagslett til i Drammen (6 mrd. kroner). Dette er noe de 14 omkringliggende kommuner og berørte fylkeskommune i lengre tid har samarbeidet om for å skape en alternativ og effektiv veiforbindelse syd for Oslo (Ring 4). Det er i dag store forsinkelse for kjøretøytrafikken på grunn av et svært mangelfullt og lite framtidsrettet hovedvegsystem gjennom/utenom Oslo. 

I NTP 2025-2036 er det også lagt opp til utbygging av en ny bru over Glomma for Rv. 22 mellom Garderveien og Kringenkrysset i Lillestrøm kommune. Dette er en viktig strekning som forbinder Aurskog Høland/grenseområdene mot Lillestrøm og Osloområdet. Sum investeringer er 3,9 milliarder kroner. Prosjektet er aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

2.2 NTP 2025-2036.Viktige jernbaneprosjekter/ investeringer for grenseregionen

Regjeringen prioriterer nær 436 milliarder kroner til jernbane i ny nasjonal transportplan. Av dette går 205 milliarder kroner til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer. Om lag 80 prosent av persontogtrafikken i Norge blir kjørt på Østlandet. For å møte etterspørselen etter kollektivtransport i landsdelen, er det nødvendig å øke driftsstabiliteten, kapasiteten og togtilbudet i og rundt Oslo. Mange små og mellomstore tiltak vil til sammen gi de reisende 10-minutters intervall på lokaltogstrekningene inn til Oslo S fra Asker, Ski og Lillestrøm, mot 15 minutters avganger i dag. 
 

I NTP 2025-2036 legges det opp til å bygge ferdig Indre InterCity på Østfoldbanen. Passasjerene skal få flere avganger og raskere reiser mellom Oslo og Fredrikstad. Det blir to tog i timen, og fire tog i rushtids retningen. Utbedringen innebærer bygging av 16 km med dobbeltspor mellom Råde (Haug) og Fredrikstad (Seut) og tiltak på dagens stasjon i Fredrikstad og ny stasjon i Råde. Nær 16 milliarder kroner er prioritert til prosjektet. Videre prioriteres om lag 14 milliarder kroner til infrastrukturtiltak på Østfoldbanens Østre line, Lillestrøm stasjon og Oslo S mv. Det er nylig gjennomført KVU for Kongsvingerbanen for hvordan befolkning og næringsliv langs linjen skal få dekket veksten i sitt transportbehov og utredningsarbeidet følges opp i planperioden. Regjeringen har prioritert 2 milliarder kroner til oppstart i andre seksårsperiode av NTP 2025–2036. 

3.NTP 2025-2036. Omtale og beskrivelse av grensekryssende transportforbindelser mellom Norge og Sverige/Europa

NTP 2025-2036 har en svært begrenset beskrivelse av at Norge har gode og effektive  transportforbindelser til utlandet. Det savnes en oversiktlig redegjørelse av status og ambisjoner/planer for utvikling/forbedring av grensekryssende jernbaneforbindelser mellom Norge og Sverige og EU. Det er også overraskende at det ikke ikke er gitt en redegjørelse av hva et moderne InterCity jernbanenett i Norge og Sverige med gode og effektive grensekryssende forbindelser kan bidra med både samfunnsøkonomisk og i forhold til de klimautfordringer Norge /Norden står ovenfor.  

3.1 Forholdet til EU/Europa

Forslaget til NTP 2025-2036 har en kort beskrivelse av EUs arbeid med å utvikle transportsystemet og hvor det vises til at Norge er en del av EUs indre marked for transport gjennom EØS-avtalen. De viktigste norske vei- og jernbaneforbindelsene, samt havner og lufthavner, er en del av det transeuropeiske transportnettet (TEN-T). TEN-T skal sikre sammenhengende og effektive transportkorridorer i Europa. 

Hovedmålene for TEN-T sammenfaller derfor med de viktigste grepene i Nasjonal transportplan 2025– 2036: Et grønnere og sømløst transportsystem som skal redusere negative virkninger forårsaket av transport, med økt vekt på interoperabilitet, sikkerhet og beredskap. Det poengteres at Norges åpne økonomi, med stor vareutveksling med utlandet, er avhengig av gode og effektive forbindelser med våre viktigste handelspartnere. 

3.2 Transportforbindelser til Sverige og EU

I NTP 2025-2036 er det gitt en beskrivelse av status og beskrivelse av utfordringene av Norges internasjonale jernbaneforbindelser. Det vises her til at «Den nye Fehmarn Belt- forbindelsen som etter planen åpner i 2029, vil gjøre jernbanetilbudet mellom kontinentet og Norge mer attraktivt for frakt av personer og gods. På sikt kan dette bidra til økt trafikk over Østfoldbanen til Sverige. De siste årene har det vært en betydelig satsing på utbygging på Østfoldbanen som har gitt tilbuds forbedringer på strekningen. Jernbanedirektoratet har i samarbeid med Trafikverket i Sverige gjennomført en mulighetsstudie av jernbaneforbindelsen Oslo–Gøteborg og utredet aktuelle tilbuds forbedringer for gods- og persontog.

Regjeringens prioritering av utbygging av dobbeltspor mellom Råde og Fredrikstad (Seut) samt tiltak på Fredrikstad stasjon gir muligheter for å videreutvikle det grensekryssende togtilbudet. Samtidig kreves det koordinering av tiltak på svensk og norsk side for å få på plass vesentlige tilbuds forbedringer. Regjeringen har derfor bedt Jernbanedirektoratet samarbeide med Trafikverket om videre utvikling av tilbud og infrastruktur på de grensekryssende strekningene. Samarbeidsforum for grensekryssende jernbane er allerede etablert.»

Videre heter det i NTP 2025-2036: «Togtilbudet mellom Oslo og Stockholm ble forbedret fra 2022 til fem daglige avganger. Det er også gjennomført en mulighetsstudie av jernbaneforbindelsen Oslo–Stockholm. Studien viser at dersom det bygges en ny jernbaneforbindelse mellom Arvika i Sverige og Ski eller Lillestrøm i Norge, vil toget kunne bli et reelt alternativ til fly mellom de to hovedstedene. Regjeringen vil gå i dialog med svenske myndigheter om en ev. videre utredning av jernbaneforbindelsen En oppstart av KVU for relasjonen vil bli vurdert i forbindelse med  oppstart av nytt planarbeid til NTP 2029 – 2040.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                      Konklusjon: 

Regjeringens ambisjoner om oppfølgingen av både «Mulighetsstudiene for Oslo-Stockholm» for «Mulighetsstudiene Oslo-Gøteborg» er lite tilfredsstillende. Det er i dag sterkt nødvendig å få etablert en bedre og mer moderne grensekryssende jernbaneforbindelse.

Mer moderne grensekryssende jernbaneforbindelser vil kunne bidra til et godt samspill med det omkringliggende Inter City- og jernbanenett for å skape synergi og god integrering. Dette vil utvilsomt bidra til et mer attraktivt og sterkt jernbanesystem i Norge. Dette har med andre ord stor riks- og regionalpolitisk verdi ut i fra hensynet til miljø, jernbanesystemets robusthet samt forsvarets krav til mer effektiv logistikk  pga. Sveriges medlemskap i NATO .                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 

Det er derfor nå svært viktig med en rask oppfølging av de ferdigstilte «Mulighetsstudiene for Oslo og Stockholm og Oslo-Gøteborg» med KVU(Konseptvalgutredninger) for disse 2 svært viktige grensekryssende jernbanestrekningene. En slik «bestilling» bør ligge i NTP 2025-2036.                                                                                                                                                       

4.Hva bør skje videre nå? Hva kan man gjøre mht. viderebehandling av NTP  2025-2036?

Forslaget NTP 2025-2036 vil nå bli behandlet i Stortingets Transport og kommunikasjonskomite i løpet av april/mai 2024 før den oversendes til Stortinget for sluttbehandling i løpet av juni 2024. 

På denne bakgrunn foreslås det at Grensekomiteen Värmland-Østfold i første omgang gir en kortfattet redegjøre /gir en uttalelse til Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite. Det vises til argumentasjonen og konklusjonen i dette notatet for å igangsette en rask oppfølging av de ferdigstilte «Mulighetsstudiene for Oslo og Stockholm og Oslo-Gøteborg» med KVU
(Konseptvalgutredninger) for disse 2 svært viktige grensekryssende jernbanestrekningene.

En slik «bestilling» bør ligge i NTP 2025-2036.  

For øvrig bør Grensekomiteens merknader og forslag til viderebehandling av NTP 2025-2036 oversendes til Samarbeidsorganer og Ressurspersoner mv. i Norge og Sverige.  

12. oktober:

Protokoll fra årsmøtet 2023

13. oktober:

231013 - Grensekomiteen - Mulighetsstudie.pdf

Gransmojligheter - 231012 Presentation Värmland - Ostfold Reformagenda för gränsregionen.pdf - All D.pdf

Presentation_Cross-border_activity_Oslo.pdf

Tom Granquist Notat fra seminar 13. oktober 2023.pdf

Nordisk samarbeid 14.10.2023.pdf

Grensekomiteens årsmøte ble avholdt på Clarion Hotel The Hub 12. oktober, med påfølgende seminar 13. oktober. Der deltok drøyt 30 personer fra statlige og regionale myndigheter, kommuner og andre.

Nytt medlem i Grensekomiteens styre er Kjersti Nythe Nilsen, som er nyvalgt ordfører i Marker kommune. Tomas Nilsson fra Grums kommune var også på valg, og ble gjenvalgt. Det var ingen andre endringer i styret, som fortsatt ledes av Kathrine Hestø Hansen, varaordører i Indre Østfold kommune.

Som nye varamedlemmer (ersättare) er Kristina Kristiansson, som er opposisjonsleder i Årjängs kommun, og ordfører Saxe Fröshaug fra Indre Østfold kommune. Dessuten Per-Steinar Slang, som er nyvalgt varaordfører i Aurskog-Høland kommune. 

På seminaret den 13. oktober var temaet «Et sterkere Norden» og i sin innledning påpekte møteleder Kathrine Hestø Hansen at «Grenser har historisk sett skapt barrierer for samarbeid og utvikling. Men tenk deg en verden hvor grenser ikke eksisterte – hvor planer, lover og reguleringer ikke stanset ved riksgrensen. I vår region tror jeg det ville ha bidratt sterkt til smidighet, utvikling og muligheter. Men riksgrensen ligger der. Og mange planer og initiativ stopper ved grensen. Og nettopp derfor  trenger vi aktører som Grensekomiteen, Nordisk Råd og til og med EU for å påvirke og fremme grenseoverskridende initiativer. Og fungere som bindeledd mellom regioner, kommuner og statlige myndigheter på tvers av grensene.»

Den svenske ambassaden var representert med Julia Syrén, som understreket at Norge og Sverige er hverandre største handelspartnere, og det norske eksportmarkedet for svenske varer økte med 23 % i 2022. Hun trakk også fram behovet for grønn omstilling, batterier og grønn energi, beredskap, sikkerhet og transport. Ambassaden ønsker innspill og dialog med norske og svenske aktører om disse spørsmålene.

Maria Andersson, fra Svinesundskomiteen, presenterte behovet for en norsk-svensk reformagenda, som sikrer åpne grenser, også i krisetider. Svinesundskomiteen samarbeider med de andre norsk-svenske grensekomiteer om et dokument som skal presenteres for styrer og behandles der, og senere oversendes norske og svenske myndigheter. Dokumentet inneholder også fokus på temaer som grensehinder og infrastruktur.

Alix Vutier fra Nordregio, presenterte prosjektet «National Support Initiatives For Sustainable Urban Development In Cross-Border Urban Areas”. Det arbeides med tre case studies, herunder grenseområdet Halden-Ed-Strømstad. Fokuset er blant annet på hvordan man planlegger over riksgrensen rundt tema av felles interesse. Det planlegges en konferanse i København 1. mars 2024.

Paal Iversen, senior rådgiver i Samferdselsdepartementet, stilte spørsmålet om nordisk transportsamarbeid ligger nede? Han påpekte at selv om ministerrådet ble nedlagt i 2006 så foregår det en god del samarbeid på faglig og administrativt nivå. Ministrene møtes også bilateralt og i Nordisk sammenheng og i EU. Iversen kommenterte Fredrikstaderklæringen fra november 2022, og at den nordiske visjonen om sterkere integrasjon og bærekraft er et viktig premiss. Han trakk også fram sikkerhetsperspektivet, Nato m.v. Fra norske myndigheters side er prioriteringen å ta vare på det man har, bygge ut det vi må, og kan. På jernbanesektoren er utenlandsforbindelsene viktige, men alle jernbaner i Norge har prioritet. Iversen pekte også på TEN-T revideringen hvor både Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg-København er med som prioriterte korridorer.

Det kom et par spørsmål og kommentarer fra salen som etterlyste mer fokus på hastighet både for gods- og persontog, og at nye byggeteknikker, som brobaner bør vurderes, og at private investeringer bør slippes til, for å framskynde utbyggingen.

Merete Agerbak-Jensen, nestleder i Oslo Høyre, sa at hun var stor tilhenger av jernbanen, og at strekningene Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg må prioriteres. Det samme må en ny Oslo tunnel. Hun er positiv til privat medvirkning til å investere i jernbaneutbygging, og trakk fram at det siden 1980 tallet ikke har skjedd noen vesentlig reduksjon av reisetiden mellom Oslo og Gøteborg. Dette er politisk svakt. Folk vil velge toget om reisetiden er konkurransedyktig, mente hun. Hun var derfor også åpen for å se på nye og kortere delstrekninger.

Jernbanedirektoratet var representert med prosjektleder Bente Bukholm og Fredrik Wyller. De presenterte mulighetsstudien Oslo-Gøteborg, som er utarbeidet sammen med Trafikverket. De understreket at mandatet var å se på mulighet for å forbedre reisetid og kapasitet langs dagens strekning. Ikke å se på nye og kortere strekninger. Et konkret forslag er å etablere et jernbaneforum for utenlandsforbindelser.

Studien har sett på muligheten for å øke frekvensen. Et fjerntog konsept, et godskonsept, et middels konsept og et fullt dobbelspor har blitt vurdert. Utredningen peker på muligheter og kostnader knyttet til disse konseptene. Og kostnadene er veldig ulike. Studien konkluderer ikke. Det mest ekspansive konseptet med fullt dobbeltspor vil gi størst kapasitet, muliggjøre høyere tog-frekvens (20 tog per dag) og gi en reisetid på 2:15, mot dagens 3:30. Imidlertid vil kostnadene kunne bli mer enn 100 milliarder kroner. En rimeligere løsning er derfor punktvise forbedringer med krysningsspor, som i første omgang vil gi bedre framkommelighet for godstog, og noe bedre regionaltog-trafikk. Reisetiden for fjerntog vil imidlertid ikke reduseres så mye ved et slikt opplegg.

Det var kommentarer fra salen, som stilte spørsmål om denne utredningen var visjonær nok? Det ble blant annet vist til arbeidet med Skagerrakbanen, som hevder at andre byggemetoder og spordragninger kan gi en rimeligere og raskere jernbaneforbindelse Oslo-Gøteborg. VYs representant påpekte at en stegvis utvikling synes realistisk, og etterlyste en nyttevurdering på strekningen helt til København.

Dagens siste punkt på agendaen var «Hva nå, hvordan kommer vi videre?» og innledere var Per Tenggren, ersättare regionstyrelsen (S) og vice ordförande Infrastruktur- och Kollektivtrafiknämnden, Västra Götalands regionen og Tom Granquist, tidligere samferdselssjef i Akershus Fylkeskommune. Begge syntes at ideen med et jernbaneforum for de aktuelle korridorer er en god ide. Per Tenggren trakk fram at VG regionen jobber nært med STRING og viste til OECD rapporten fra 2021. VG regionen jobber også tett opp mot EU kontoret i Bryssel. Tom Granquist trakk fram behovet for å se på alternativ finansiering, og viste blant annet til E6 Svinesundsforbindelsen og Øresundsforbindelsen som på den måten lot seg finansiere. Han viste også til muligheten for å dra inn midler fra TEN-T / EU. Om man klarer å definere et grensekryssende prosjekt, så kan det finansieres og bygges ut først, og dermed påskynde utbyggingen av det øvrige gjenstående jernbanenettet.

Fra salen kom det fram synspunkter, blant annet fra Thor Hals, (Østfold Høyre) som mente det var billigere å bygge ut helhetlig, enn stykkevis og delt. Stefan Moberg(Kommunalråd Årjängs kommun) savnet de større visjoner, og at noen alternativer ikke er belyst gjennom de offentlige utredningene. 

Noen hevdet også at det er en svakhet at man ikke prøver å se Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg i sammenheng, og dermed spare penger, areal og byggetid.

Det var synspunkter rundt behovet for lange godstog. Arvid Herland mente at vekt var viktigere å prioritere, enn lengde.

Anders Brunberg(Skagerrakbanan) etterlyste begrunnelse for hvorfor man vegrer å slippe inn privat kapital til jernbaneinvesteringer, til tross for at flere tunge investorer har offentlig sagt at man ønsker å bidra. Per Corshammar(Tüv-Süd) påpekte foretaksøkonomisk lønnsomhet bør stå i fokus. Da er det også samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere.

Per Jonsson, som er Grensekomiteens vice ordförande, oppsummerte dagen, og trakk fram behovet for en snabb jernbane mellom Ski og Halden, som alle vil kunne benytte, enten man bor i Bohuslän eller i Dalsland. Han trakk også fram at det er fint at VY vil kjøre flere tog om dagen mellom Oslo og Gøteborg.