Jernbaneseminar med perspektiver

Ledende eksperter fra Norden var til stede sammen med lokale politikere og tjenestemenn og rundt 50 andre engasjerte personer.

Börje Lundvall fra NIB (Nordiske Investeringsbanken) understreket at pengemarkedet er interessert i gode infrastruktur-prosjekter, og fotrinnsvis med offentlig medvirkning, men ikke nødvendigvis med offentlig dominans.

Bo-Lennart Nelldal fra KTH viste til at jernbanen har et stort markedspotensial, om man kan oppnå korte reisetider. Stefan Gustavsson fra Västvenska Handelskammar stilte spørsmål om hvorfor enkelte politikere ønsket å begrense togets hastighet. Hvorfor har man gjort et rent teknologisk spørsmål til en politisk problemstilling?

Per Corshammar viste til hvilke fordeler som ligger i å bygge brobaner framfor markbaner. Brobaner er billigere, kroner 173 000/spormeter. Brobaner tar mindre mark/skog, kan bygges mye fortere, er tryggere for annen ferdsel, eliminerer mulighet for solslyng og avsporinger, reduserer vedlikeholdskostander, gir muligheter for fart  300-500 km/t. og øker lønnsomheten. Selv om CO2 avtrykket i byggetiden er større kompenseres det av banen bygges fortere og gir langt større innvirkning på det totale markedet. Et passasjerfly Oslo-Köbenhavn slipper ut CO2 tilsvarende 40 000 tog.  3-9 år er tiden det tar å avskrive CO2 avtrykket. Deretter er det ren utlsippsfri transport i 60-70 år.

Ulf Sandmark representerte Belt and Road Institute Sweden og presenterte en rekke kart som viser hvordan BRI(Belt and Road Initiative) utvikles over hele verden. Carl-Åke Utterström presenterte Maglevtogenes fordeler og muligheter.

Grensekomiteen Värmland-Østfold presenterte også sine ideer om nordiske høyhastighetsbaner kombinert med oggraderinger av eksisterende baner (befintlig struktur). Grensekomiteen vil peke på at man jobber med å styrke hele jernbanesystemet og det må inkludere både gamle baner, oppgraderinger og bygge linker som savnes i dagens banenett for å kunne transportere mer gods og lokaltrafikk. 

Grensekomiteen mener at staten skal ta ansvar og regningen for å styrke og oppgradere det statlige banenettet både i Norge og Sverige og koble disse sammen på en bedre måte.  Samtidig må man bidra positivt til å få fram den nye generasjon jernbaner (høyhastighetsbaner), som kan bygges utenfor statsbudsjettet på grunn av banenenes potensielle lønnsomhet. De kan derfor lånefinansieres. Statlig medvirkning kan begrenses til eventuelle mindre bidrag og lånegarantier. Å ta spranget over på høyhastighet er nødvendig av hensyn til klima og miljø, men også på grunn av behovet for å skape vekst og utviking i hele Norden. Om man ikke mener at fly skal være hovedmetoden for personreiser mellom hovedstedene de neste 100 år så må har man ingen tid å miste med å få høyhastighetsbanene etablert. Erfaring viser at planlegging og beslutning ofte tar mer tid enn selve byggeprosessen.

De mest aktuelle alternativer er satt sammen i bildet nedenfor. Her inkluderes forslaget fra TENTacle prosjektet(grønn bane) med nye forslag som har kommet opp. Herunder en ny Bohusbane(rød bane).

Media:

Dagsavisen 08-02-2020

Värmlands Folkblad: Sverigekartan ritas om med höghastighetståg - Värmlands Folkblad.pdf

NWT: Tågexpert_ “Möjligt att bygga ny järnväg Stockholm–Oslo till 2035” - NWT.pdf