Årsmøtet 2023
Et sterkere Norden
Grensekomiteens årsmøte ble avholdt på Clarion Hotel The Hub 12. oktober, med påfølgende seminar 13. oktober. Der deltok det rundt 30 personer fra statlige og regionale myndigheter, kommuner og andre. Jernbanedirektoratets nye utredning Oslo-Gøteborg ble presentert.
12. oktober:
13. oktober:
231013 - Grensekomiteen - Mulighetsstudie.pdf
Presentation_Cross-border_activity_Oslo.pdf
Tom Granquist Notat fra seminar 13. oktober 2023.pdf
Nordisk samarbeid 14.10.2023.pdf
Grensekomiteens årsmøte ble avholdt på Clarion Hotel The Hub 12. oktober, med påfølgende seminar 13. oktober. Der deltok drøyt 30 personer fra statlige og regionale myndigheter, kommuner og andre.
Nytt medlem i Grensekomiteens styre er Kjersti Nythe Nilsen, som er nyvalgt ordfører i Marker kommune. Tomas Nilsson fra Grums kommune var også på valg, og ble gjenvalgt. Det var ingen andre endringer i styret, som fortsatt ledes av Kathrine Hestø Hansen, varaordører i Indre Østfold kommune.
Som nye varamedlemmer (ersättare) er Kristina Kristiansson, som er opposisjonsleder i Årjängs kommun, og ordfører Saxe Fröshaug fra Indre Østfold kommune. Dessuten Per-Steinar Slang, som er nyvalgt varaordfører i Aurskog-Høland kommune.
På seminaret den 13. oktober var temaet «Et sterkere Norden» og i sin innledning påpekte møteleder Kathrine Hestø Hansen at «Grenser har historisk sett skapt barrierer for samarbeid og utvikling. Men tenk deg en verden hvor grenser ikke eksisterte – hvor planer, lover og reguleringer ikke stanset ved riksgrensen. I vår region tror jeg det ville ha bidratt sterkt til smidighet, utvikling og muligheter. Men riksgrensen ligger der. Og mange planer og initiativ stopper ved grensen. Og nettopp derfor trenger vi aktører som Grensekomiteen, Nordisk Råd og til og med EU for å påvirke og fremme grenseoverskridende initiativer. Og fungere som bindeledd mellom regioner, kommuner og statlige myndigheter på tvers av grensene.»
Den svenske ambassaden var representert med Julia Syrén, som understreket at Norge og Sverige er hverandre største handelspartnere, og det norske eksportmarkedet for svenske varer økte med 23 % i 2022. Hun trakk også fram behovet for grønn omstilling, batterier og grønn energi, beredskap, sikkerhet og transport. Ambassaden ønsker innspill og dialog med norske og svenske aktører om disse spørsmålene.
Maria Andersson, fra Svinesundskomiteen, presenterte behovet for en norsk-svensk reformagenda, som sikrer åpne grenser, også i krisetider. Svinesundskomiteen samarbeider med de andre norsk-svenske grensekomiteer om et dokument som skal presenteres for styrer og behandles der, og senere oversendes norske og svenske myndigheter. Dokumentet inneholder også fokus på temaer som grensehinder og infrastruktur.
Alix Vutier fra Nordregio, presenterte prosjektet «National Support Initiatives For Sustainable Urban Development In Cross-Border Urban Areas”. Det arbeides med tre case studies, herunder grenseområdet Halden-Ed-Strømstad. Fokuset er blant annet på hvordan man planlegger over riksgrensen rundt tema av felles interesse. Det planlegges en konferanse i København 1. mars 2024.
Paal Iversen, senior rådgiver i Samferdselsdepartementet, stilte spørsmålet om nordisk transportsamarbeid ligger nede? Han påpekte at selv om ministerrådet ble nedlagt i 2006 så foregår det en god del samarbeid på faglig og administrativt nivå. Ministrene møtes også bilateralt og i Nordisk sammenheng og i EU. Iversen kommenterte Fredrikstaderklæringen fra november 2022, og at den nordiske visjonen om sterkere integrasjon og bærekraft er et viktig premiss. Han trakk også fram sikkerhetsperspektivet, Nato m.v. Fra norske myndigheters side er prioriteringen å ta vare på det man har, bygge ut det vi må, og kan. På jernbanesektoren er utenlandsforbindelsene viktige, men alle jernbaner i Norge har prioritet. Iversen pekte også på TEN-T revideringen hvor både Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg-København er med som prioriterte korridorer.
Det kom et par spørsmål og kommentarer fra salen som etterlyste mer fokus på hastighet både for gods- og persontog, og at nye byggeteknikker, som brobaner bør vurderes, og at private investeringer bør slippes til, for å framskynde utbyggingen.
Merete Agerbak-Jensen, nestleder i Oslo Høyre, sa at hun var stor tilhenger av jernbanen, og at strekningene Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg må prioriteres. Det samme må en ny Oslo tunnel. Hun er positiv til privat medvirkning til å investere i jernbaneutbygging, og trakk fram at det siden 1980 tallet ikke har skjedd noen vesentlig reduksjon av reisetiden mellom Oslo og Gøteborg. Dette er politisk svakt. Folk vil velge toget om reisetiden er konkurransedyktig, mente hun. Hun var derfor også åpen for å se på nye og kortere delstrekninger.
Jernbanedirektoratet var representert med prosjektleder Bente Bukholm og Fredrik Wyller. De presenterte mulighetsstudien Oslo-Gøteborg, som er utarbeidet sammen med Trafikverket. De understreket at mandatet var å se på mulighet for å forbedre reisetid og kapasitet langs dagens strekning. Ikke å se på nye og kortere strekninger. Et konkret forslag er å etablere et jernbaneforum for utenlandsforbindelser.
Studien har sett på muligheten for å øke frekvensen. Et fjerntog konsept, et godskonsept, et middels konsept og et fullt dobbelspor har blitt vurdert. Utredningen peker på muligheter og kostnader knyttet til disse konseptene. Og kostnadene er veldig ulike. Studien konkluderer ikke. Det mest ekspansive konseptet med fullt dobbeltspor vil gi størst kapasitet, muliggjøre høyere tog-frekvens (20 tog per dag) og gi en reisetid på 2:15, mot dagens 3:30. Imidlertid vil kostnadene kunne bli mer enn 100 milliarder kroner. En rimeligere løsning er derfor punktvise forbedringer med krysningsspor, som i første omgang vil gi bedre framkommelighet for godstog, og noe bedre regionaltog-trafikk. Reisetiden for fjerntog vil imidlertid ikke reduseres så mye ved et slikt opplegg.
Det var kommentarer fra salen, som stilte spørsmål om denne utredningen var visjonær nok? Det ble blant annet vist til arbeidet med Skagerrakbanen, som hevder at andre byggemetoder og spordragninger kan gi en rimeligere og raskere jernbaneforbindelse Oslo-Gøteborg. VYs representant påpekte at en stegvis utvikling synes realistisk, og etterlyste en nyttevurdering på strekningen helt til København.
Dagens siste punkt på agendaen var «Hva nå, hvordan kommer vi videre?» og innledere var Per Tenggren, ersättare regionstyrelsen (S) og vice ordförande Infrastruktur- och Kollektivtrafiknämnden, Västra Götalands regionen og Tom Granquist, tidligere samferdselssjef i Akershus Fylkeskommune. Begge syntes at ideen med et jernbaneforum for de aktuelle korridorer er en god ide. Per Tenggren trakk fram at VG regionen jobber nært med STRING og viste til OECD rapporten fra 2021. VG regionen jobber også tett opp mot EU kontoret i Bryssel. Tom Granquist trakk fram behovet for å se på alternativ finansiering, og viste blant annet til E6 Svinesundsforbindelsen og Øresundsforbindelsen som på den måten lot seg finansiere. Han viste også til muligheten for å dra inn midler fra TEN-T / EU. Om man klarer å definere et grensekryssende prosjekt, så kan det finansieres og bygges ut først, og dermed påskynde utbyggingen av det øvrige gjenstående jernbanenettet.
Fra salen kom det fram synspunkter, blant annet fra Thor Hals, (Østfold Høyre) som mente det var billigere å bygge ut helhetlig, enn stykkevis og delt. Stefan Moberg(Kommunalråd Årjängs kommun) savnet de større visjoner, og at noen alternativer ikke er belyst gjennom de offentlige utredningene.
Noen hevdet også at det er en svakhet at man ikke prøver å se Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg i sammenheng, og dermed spare penger, areal og byggetid.
Det var synspunkter rundt behovet for lange godstog. Arvid Herland mente at vekt var viktigere å prioritere, enn lengde.
Anders Brunberg(Skagerrakbanan) etterlyste begrunnelse for hvorfor man vegrer å slippe inn privat kapital til jernbaneinvesteringer, til tross for at flere tunge investorer har offentlig sagt at man ønsker å bidra. Per Corshammar(Tüv-Süd) påpekte foretaksøkonomisk lønnsomhet bør stå i fokus. Da er det også samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere.
Per Jonsson, som er Grensekomiteens vice ordförande, oppsummerte dagen, og trakk fram behovet for en snabb jernbane mellom Ski og Halden, som alle vil kunne benytte, enten man bor i Bohuslän eller i Dalsland. Han trakk også fram at det er fint at VY vil kjøre flere tog om dagen mellom Oslo og Gøteborg.
