Ny rapport om klima, transport, økonomi og tilvekst

Slide2[1]

Grensekomiteen har fått utarbeidet en rapport om sammenhengen mellom klima, transport, økonomi og tilvekst. Rapporten er utarbeidet av Per Corshammar som er ingeniør og ekspert på infrastruktur og jernbaner. Han gir en god innsikt i en rekke sentrale problemstillinger og hvordan man kan skape vinn-vinn situasjoner både for klima og tilvekst ved å investere i miljøvennlig teknologi, herunder moderne og konkurransedyktige jernbaner.

Bakgrunn for rapporten
Rapporten er en tilleggsrapport til det nylig avsluttede prosjektet TENTacle som har studert muligheten for å bygge mer miljøvennlige transportstrukturer over grensene i Norden. Prosjektet fokuserte spesielt på det nordiske hovedstadstriangelet og grenseområdene mellom hovedstedene, hvor det i dag er mer enn 10 millioner flyreiser på korte distanser. Prosjektet viste at 80-90% av flyreisene enkelt kan overføres til moderne jernbaner om de bygges for å være konkurransedyktige, noe en gradvis og langsom oppgradering av gamle strukturer aldri kan gi. Flere har påpekt at om den demografiske utviklingen, globaliseringen, sentraliseringen i Norden, turistveksten og mobilitetsøkningen fortsetter, så kan det være 20 millioner flyreiser i dette triangelet om 50 år. Raske og konkurransedyktige jernbaner er det mest realistiske valget for å unngå dette. Enten må politikerne endre sin jernbanestrategi eller så må markedet selv løse utbygging av slike baner, noe som TENTacle prosjektet vurderte til å være en realistisk mulighet, da det på de aktuelle strekninger foreligger et stort nok passasjergrunnlag til å finansiere banene 100%, eller for en stor del.  

Et spørsmål som ofte dukker opp er hvor miljøvennlig konstruksjon av høyhastighetsbaner er sammenlignet med infrastruktur og drift av andre transportformer. Den rapporten som nå foreligger gir svar på mange av de spørsmålene.

Rapportens innhold
Per Corshammar er en kjent tilhenger av å bygge ut høyhastighetsjernbaner med prefabrikkerte jernbanebroer på peler, som hevdes å være mer miljø- og arealvennlig. Med CO2 binding i betong så kan man redusere klimaavtrykket. Med det store markedspotensialet innenfor det nordiske triangelet så kan klimaavtrykket være nedbetalt på 2-4 år, beroende på antall passasjerer. Det er vesentlig kortere enn de 9-10 år som UIC operer med.

Per Corshammar peker på flere forhold:

  • Det finns ingen naturlag som säger att global tillväxt måste bidra till negativa klimatförändringar. Det är alltså fullt möjligt att tillåta global tillväxt utan att det uppstår stora klimatförändringar. Det största hotet mot klimatet är politikers acceptans att tillåta fordonsindustrin att sälja förbränningsmotorer,särskilt diesel- och bensinmotorer, och att energiföretag som levererar fossila drivmedel i vissa länder subventioneras av staten, en giftig cocktail. Ett resolut agerande att ersätta diesel- och bensinmotorer med el- och vätgasmotorer ledertill snabba positiva klimatförändringar och snabbt minskade utsläpp avväxthusgaser. Då har klimatet en chans att återställa sig eftersom den globala uppvärmningen minskar.
  • Tåg är miljövänligaste transportslaget även om bilflottan elektrifieras. Fördelen med elbilen är att den gör storstäderna hälsosammare på grund av attlokala utsläpp från förbränningsmotorer försvinner, men CO2 problemet kvarstår. Det betyder att elbilar inte kan påverka jordens uppvärmning och klimatförändring på ett positivt sätt. Tvärtom kan elbilen förvärra klimatkrisen. Återigen, förändringspotentialen ligger i energisystemet som kan lösa problemet med hjälp av kärnkraft, vattenkraft, vindkraft och solkraft samt även vätgas inom kort. Om elbilarna körs med miljövänlig el så gör de klimat- och hälsonytta, men kör elbilen på vanlig el ger den enbart hälsonytta i storstäderna och ökade globala utsläpp av koldioxid som värmer upp jorden. 
  • Bäst klimatnytta uppstår om man flyttar över transporter från lastbil, buss, bil och flyg till tunnelbana, spårväg och tåg. Anledningen till det är att tåg oavsett energiproduktion är mer energieffektivt. Gummihjul mot asfalt kräver 12 gånger mer energi för att utföra samma arbete som tåget som rullar med stålhjul på räls med minimal friktion. 
  • Därutöver så är kapaciteten i järnvägssystemet betydligt högre än i vägsystemet.Det innebär att städer som får hög andel tunnelbana och järnväg med fördel kan minska gatuutrymmet för bilar, vilket också innebär mindre köbildning och högre transporteffektivitet i staden.
  • Höghastighetståg är betydligt energieffektivare än vanliga tåg. Även om hastigheten är tre gånger så hög, 300 – 400 km/h, så är energiförbrukningen lägre än ett vanligt tåg per passagerare kilometer i 100 km/h (med utsläpp av 17g CO2/km). Detta beror på två saker – lägre axellast, maximalt 17 ton ner till 13 ton på de senaste höghastighetstågen, och aerodynamisk utformning som minskar luftmotståndet. Ett Shinkansentåg, Nozomi N700, förbrukar endast 0,17 MJ/km och ger ifrån sig 8 g CO2/km, vilket ska jämföras med flyg som förbrukar 1,45 MJ/km och ger ifrån sig 97 g CO2/km mellan Tokyo och Osaka. En elbil i EU avger 160 g CO2/km vilket i denna jämförelse innebär att flyget är mer miljövänligt än el-, diesel- och bensinbilen.
  • År 2028 kommer fler människor att åka höghastighetståg än vanliga tåg på jorden, men inte i Sverige och Norge.
  • Koldioxidutsläppen 2017 kommer att trefaldigas oavsett om vi vill det eller ej,om nuvarande förbränningsmotorer tillåts i framtiden. Järnvägens tillskott är minimalt på gränsen till osynligt i statistiken mellan 2017 till 2050. Det är ologiskt att politiker skyddar fordonsindustrin som med nuvarande produktion inte på något sätt tar ansvar för klimatet på jorden. Det är oansvarigt att inte ersätta förbränningsmotorerna med ny teknik, och oskäligt att hävda att utbyggnad av höghastighetståg är en för dyrt investering för att motivera klimatnyttan.
  • Slutsatsen borde vara att det dyraste vi kan göra är att förstöra jordens klimat. Kostnaderna accelererar om vi inte upphör med förbränningsmotorer och inte bygger fler höghastighetsbanor. Det blir billigare att erbjuda snabba transporter med höghastighetståg och fordon med exempelvis vätgasmotorer till tillväxtländerna så snart det är möjligt eftersom det förhindrar en klimatkollaps som ingen önskar. Global tillväxt kan på samma gång vara en mänsklig rättighet, ekonomiskt lönsamt och klimatvänligt.

Rapporten kan lastes ned her:

Samhällstransporters betydelse för välfärden.pdf

Slide1_500x281.jpeg

PARTNERE