Lærerikt vennskap på tvers av grenser

 Søndag 11. august dro 8 ungdommer, kultursjefen fra Spydeberg og jeg til Skottland for å delta på en internasjonal ungdomsleir to timer utenfor Glasgow. På bussen fra Edinburgh flyplass til leirstedet ved Benmore møtte vi våre første nye venner som også var på vei til leiren. For å holde humøret oppe på den femtimers lange turen, lærte nordmennene bort norske ord som ”kakerlakker” til deltakerne fra Latvia, til stor glede og latter for alle på bussen. Vi var klare til å begynne en uke med mye hardt og vanskelig arbeid, men også en uke der vi skapte minner vi sent vil glemme.

Mandag startet med å møte de andre deltakerne på leiren. Til sammen var vi 20 deltakere – ei fra Russland, fire fra Latvia, tre fra Polen, ei fra Tyskland, ni fra Norge og én fra Skottland med et alderspenn fra 14 til 21 år. Vi hadde også ledere fra flere ulike land: Tyskland, Polen, Norge og Skottland. Hver dag hadde vi én eller flere workshops med forelesere fra ulike organisasjoner. De forskjellige workshopene lærte oss om utfordringer som byer vil støte på i fremtiden – utfordringer som arkitektur, plass, miljø, grønne lunger og transport. Tirsdagen ble brukt i Glasgow der vi deltok på flere workshops hvor vi fikk et dypdykk i utfordringer som berører arkitektur og design. På onsdag fikk vi besøk av en romkvinne som arbeidet for organisasjonen Article 12, en organisasjon som fremmer rettighetene og vilkårene til romfolk. Workshopen handlet om hvilke utfordringer samfunn støter på når romfolk og lokalsamfunn må samhandle. Foreleseren utfordret oss til å tenke på løsninger som kunne hindre konflikter som oppstår i dag. Gruppene vi arbeidet i kom opp med flere gode løsninger, blant annet gratis språkkurs for romfolket holdt av pedagogikk- eller språkstudenter. Etter workshopen om romfolk ble de forskjellige delegasjonene bedt om å holde en presentasjon om sitt hjemsted der de fortalte om de positive sidene av nærmiljøet og utfordringene som fantes. For oss nordmenn fra bondebygdene Spydeberg og Skiptvet, var det kanskje spesielt interessant å høre hvordan russeren tenkte om utfordringene i hjembyen St. Petersburg, en by med like stor befolkning som i hele Norge.

Leiren var et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonen Planning Aid Scotland (PAS) og Innovation Circle Network (ICN). PAS er en frivillig organisasjon som har tatt på seg ansvaret om å distribuere informasjon og assistanse om samfunnsplanleggingen i Skottland til befolkningen. Samfunnsplanleggingen er en prosess der man bestemmer hva landarealer i byer og på landsbygda skal brukes til. Det er generelt lite engasjement i den skotske befolkningen om hvordan landarealer skal bli brukt når styresmaktene planlegger. Engasjementet kommer gjerne senere, når planene blir til handlinger – et stadium i prosessen der det allerede er for sent å stoppe planene. Et av tiltakene til PAS for å distribuere informasjon om disse problemstillingene var å arrangere denne leiren for ungdommer sammen med ICN. ICN er en organisasjon som jobber for å skape vekst og bærekraftig utvikling i byer og tettsteder i Europa. Ulike organisasjoner og myndigheter fra flere land i Europa er representert i ICN. De møtes for å bygge sterkere samarbeid og forståelse over landegrensene. Gjennom å holde prosjekter som denne leiren, konferanser for politikere og fagfolk samt andre tiltak for ungdom skapes bevissthet om kulturelt mangfold og ulike problemstillinger blir diskutert. ICN har sekretariat i Indre Østfold. 
.
I tillegg til det faglige, fikk vi tid til mye gøy også. Vi hadde tre timer med shopping i Glasgow, leker og karaoke om kvelden og sportskonkurranser om dagen. Til tross for stort aldersspenn i gruppa, ble vi en godt sammensveiset guppe – nærmest en familie. Ved å samarbeide og møte nye utfordringer sammen lærte vi mye om både oss selv og hverandre. Vi lærte ord fra språk vi knapt hadde hørt blitt snakket før og vi skapte vennskap som på mange måter er ulike de vi har hjemme – de er bygd under en helt spesiell anledning, knyttet gjennom et annet språk og på svært kort tid, men likevel er de like verdifulle som mange av de hjemme. Da vi skulle til å dra hjem var det tydelig at ingen av oss var helt de samme som da vi kom. Vi fikk så mye informasjon om utfordringer vi ikke har ofret en tanke tidligere og lærte å møte dem på en ny måte – vi vokste flere meter til sammen denne uka. 
Det var tungt å forlate våre nye venner på fredag. Alle var enige om at vi hadde hatt det kjempegøy, selv om var det noe vi ikke var fullt utlært i, var det å forstå den skotske aksenten…

- Oline Marie Sæther (17)
Medlem i ungdomsrådet i Skiptvet kommune